tirsdag 1. november 2011

Midt i livet mitt

Her er jeg midt i livet mitt. Mitt til nå levde liv altså. Altså midt i midten av de åra jeg har levd. Akkurat truffet mannen i mitt liv, og midt mellom null og nå. 

At avstanden mellom hvert tall på en tallinje er like lang, er vanskelig å fatte. Iallefall når tallinjen handler om levde år. Hvor lang er ikke avstanden mellom tallene fra 0-10 år? 10 -20 er forsåvidt også en lang avstand. 20-30...tja.... 30-40 føles iallefall ikke lang. Regner med at avstanden mellom tiårene igrunnen vil bli kortere og kortere. 


Ingen grunn til bekymring. Dette er ikke en fortsettelse av helgens sutreinnlegg; da klærne var to nr for små og huden to nr for stor... 
(Kristin fra "Vingesus og julebrus"sitt fine uttrykk)
men igrunnen bare en erkjennelse av at det er helt ok at alderen har satt sine spor; at det ikke lenger betyr så mye som på den tiden da bildet ble tatt. At det er greit å kjenne at erfaringer og 40 års levd liv igrunnen fyller en med en trygghet som ikke fantes i 20årsalderen. Samtidig en erkjennelse av at tiden går fort, og at jeg nok en gang må minne meg selv på å bremse farten, og nyte hver dag.


Da skal jeg gjøre mitt beste for at uka skal fylles med meningsfulle øyeblikk; på jobb, med familien, med venner og i stille alenestunder. 


Ha en fin uke du også!





P.S. dette bildet dukket opp da jeg tittet gjennom gamle bilder på Mac'en, rett før den kræsja, og er nok en påminnelse på alt jeg har mistet. Hvis du synes du har sett det før, så publiserte jeg det for en stund siden, men kort tid etter sviktet motet og jeg fjernet det. Nå innser jeg at jeg er ugjenkjennelig på det, så da er det ikke så farlig :-)


Nei, dette er altså ikke et bilde fra 50-tallet, men fra begynnelsen på 90-tallet. Det er kun scannet, ikke redigert. Teknologien har visst gått fremover... og jeg har visst blitt voksen.


7 kommentarer:

  1. fiiin du var!! (og sikkert er!!) Minner litt om meg selv på den tiden!
    Midt i livet er litt både og synes jeg..
    det er så mye som ble annerledes enn jeg hadde trodd.. og jeg skulle ønske jeg gjorde enda mer ut av 20-årene. Jeg ble jo mor i ung alder..
    Og alenemor.. og samboer..og småbarnsmor..og tenåringsmor..og.. ja, så utrolig mange roller mange av oss går gjennom, eller hva? Nye epoker hele tiden synes jeg..

    Synd med de bildene du har mistet. Slikt gjør veldig vondt!

    Flott innlegg! klem:)

    SvarSlett
  2. Ja, det er jo noe med det når man stopper opp og evaluerer livet til nå. Mulig mitt har blitt ganske likt det jeg tenkte det skulle bli, men det har gått på bekostning av noe. Hm...skulle gjerne hatt en drøs om livet med deg, WB ;-)

    P.S. mine bilder er antakelig gjenopprettelige (håper i det minste enda), i motsetning til alle de du mistet!

    SvarSlett
  3. Hvem er mannen avbildet sammen med en ung Sophia Loren? ;) Nydeligt par -både då og nå!!!
    Takk for sist forresten, alltid kjekt å treffa deg/dåkkor:)

    SvarSlett
  4. Hihi, eg har hørt at damen er avbildet sammen med han som spiller i Twilight... Han vampyren jeg ikke husker navnet på. :-)
    Ja, veldig kjekt å treffa dokker åg!
    Klem

    SvarSlett
  5. Tenkte på det her en dag... at dagene, ukene... bare raser forbi, og egentlig ser jeg bare frem til helgene... Men tenk om vi bare skal leve i helgene, da blir livet kort! Enig, vi må nye hver dag, skal bli flinkere til det! Godt å bli minnet på det... i alt hverdags-stresset...
    Klem fra Haugesund :)

    SvarSlett
  6. Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å stoppe opp. Jeg skal liksom rase så fort gjennom alt. Hele tiden. Men årene går fortere. Promilleandelen av én dag blir mindre og mindre i totalen for hver dag..... Så det kjennes vel som ukene blir kortere og kortere. Og det er dessuten langt mellom de store begivenhetene i livet - når vi har blitt 40.
    Men 40 er deilig. Jeg elsker å være 40. Jeg tror at jeg har mitt hittil beste 10-år forran meg. Seriøst!
    Og du var pen som 20. Helt sikkert VEL så vakker som 40!!!!

    SvarSlett
  7. Sier som WB, så fin du var - og sikkert er:)

    Jeg har lært at livet ikke er en generalprøve, hver dag teller, og jeg tror jeg har blitt flink til å gjøre som Oksen Ferdinand og stoppe opp og lukte på blomstene:) Men dagene flyr her også, og jeg tror man rett og slett bare må være bevisst på at man skal roe ned - det går ikke av seg selv:)

    Ha en fin fredag og ei god helg kjære du,
    klem fra Hanne:)

    SvarSlett

Tusen takk til deg som legger igjen en hilsen ☺