Julekalender

Jeg hadde da aldri trodd at en aktivitetskalender skulle bli et must hvert eeeneste år da vi startet tradisjonen for ti år siden.  Jeg husker selv at jeg fikk små plastdingser til å træ på en smykkesnor, eller sjokolader jeg klarte å spise opp før midten av desember, og det var gode greier.

 Pakkekalender var bare en fjern drøm og den store lykken i livet. Klart mine unger skulle få oppleve å få en pakkekalender, så et år måtte jeg til og med spørre om jeg ikke kunne vææære så snill og få lov til å lage pakkekalender. Pliiis! Det fikk jeg lov til, men da måtte det bli to kalendre.

Det første året var ambisjonene høye, aktivitetene veldig "riktige" og hver dags nye aktivitet skulle gjennomføres uten unntak. Jeg skulle iallefall ikke skuffe jentene med å ikke klare å følge opp! Jentene ble surere og surere jo nærmer jul vi kom, og det samme ble mora. Under et biblioteksbesøk (etter 6 timer i barnehage med påfølgende sluking av middag for å nå biblioteket før stengetid) slo eldstejenta seg aldeles vrang, og endelig skjønte mora at kalenderenaktivitetene kunne kalles barnemishandling. 

Vi har fortsatt, men på et helt annet nivå. Etterhvert handlet det om å bygge hytte i stua, spise kveldsmat under kjøkkenbordet, lese TO kapitler på sengekanten, henge opp lys på treet, bake julekaker og til nøds gå utenfor døra for å gjennomføre dagens aktivitet.

Jeg er like spent hver jul når jeg spør jentene hvilken type kalender de vil ha, og også i år svarte 10-og 12-åringen det samme. 

Desembers første "aktivitet" var en ekstra rolig morgen med pannekaker og sjokolade med krem til frokost. 

Jeg hadde ordnet meg en time fri fra jobb i morges, så vi fikk en rolig og god start på nedtellingen. I morgen blir det baking av hvite kakemenner. 

Resten tar vi som det kommer, for aktiviteten blir bestemt av mor og far kvelden i forveien.

Utenom kalender og advent"stake", finnes det ikke jul i hus, men det kommer nok. 

Ønsker deg en fin desember!

♥