Barn og sorg

Jeg må bare dele med dere, et herlig "tips" for barn som sørger over å ha mistet en nær og kjær. Mulig det strider mot ditt livssyn og tro dette her, men uansett en uskyldig, liten beretning.

Min kjære niese på ni sørger veldig over sin kjære morfar som gikk bort for ikke så lenge siden. Det blir endel triste tanker og tårer på kveldstid, og en kveld foreslo hennes mor at "i morgen skriver vi brev til morfar, så brenner vi det i peisen, og så får morfar det i himmelen".

Brevet ble skrevet med fineste skrift, og tårer fuktet det godt. Og teksten handlet om hvor høyt hun elsket han, og hvor dypt hun savnet han, og om hvor trist alt var osv osv. Brevet gikk i peisen, opp i flammer og jammen ble humøret til jenta straks litt lettere.

"Eg tror jammen eg skrive et brev te eg, mamma!" Mamman klarte ikke å la være å smuglese før det tok fyr, og denne gang var teksten lystigere:

"Heisann morfar! Jeg tror jeg skriver litt til med det samme. Og i neste brev skal jeg legge ved noen bilder også...." 
og så videre i en munter stil før hun avslutter med
"P.S. Hø-hø-hø, du er dø!"

Slik ble savnet litt lettere å takle for den skjønne niesen min, som  virkelig fikk følelsen av at brevene nådde frem.