Mislykka kake. Pytt-sann?

Jeg liker godt å eksperimentere med matoppskrifter. Jeg er på forhånd ikke så redd for om det blir mislykka heller, selv når vi får gjester. Æren min ligger ikke i hvor godt jeg klarer meg på kjøkkenet. Likevel blir jeg sur når kaken jeg har brukt så langt tid på, blir mislykka. Kaken jeg fikk i oppgave å lage til dåpsselskapet for min kjære nevø. Kaken som min svoger elsker. Kaken som skal ut og inn av ovnen noen ganger, og som tilsammen steikes i 87 minutter. Kake med ingredienser opp mot 400 kroner og sikkert 4000 kcal pr teskje. Den kaka blei ikke bare mislykka, men faktisk ødelagt!

Likevel tar jeg den med. Det er faktisk litt kult med litt uorden på kakebordet når jeg bare får tenkt meg om. En kake som ser smasha ut og lappa sammen igjen, og overlesset med jordbær for å dekke over. Særlig når det er i dåpsbarnets foreldres ånd. De liker nemlig ikke når ting er for strigla. Igrunnen så var det "ei lukka" at kaka ble akkurat slik! Tror bunnen smaker brent, men fyllet er nok godt! Dessuten er den langt ifra den eneste kaka på bordet. Gleder meg igrunnen til å sette kaka på bordet jeg. Se ansiktsuttrykkene til den delen av forsamlingen som foretrekker at ting ser strigla ut. Uten å fortrekke en mine, skal jeg stolt plassere lappverket på kakebordet. Sørge for at alle forstår hvem som har laget den. Øve meg på å ikke havne i den vanlige fella.

Men jeg havner nok i fella likevel. Den fella jeg oftere og oftere faller i, jo eldre jeg blir: å unnskylde hvis maten ikke smakte 100% liksom. Påpeke det for de fleste gjestene. Gjøre dem oppmerksom på at den blei mislykka, altså. "Egentlig pleier jeg å få det myyye bedre til enn dette." Være litt i forkant så de ikke rekker å tenke det selv, liksom. 

Jeg er ikke alene om å si slike ting. Gjerne før vi får smakt på maten, hender det ofte at jeg blir advart om at maten ikke smaker så godt.  Altså, at den ikke ble heeelt som tenkt. Som oftest skjer det når jeg synes maten smaker himmelsk! Noen sier det til og med hver eneste gang de lager mat! Hvorfor i alle dager?  Jeg vil selvsagt at mine gjester skal nyte maten jeg lager, så jeg bryr meg jo... Men hjelper det om jeg bedømmer maten for dem?

Hvordan er det med deg?   Kjenner du deg igjen? I dette tilfelle er det jo ikke tvil om at kaka blei mislykka, så behøver jeg å si det liksom? Er det for å få litt støtte og oppmuntring, mon tro? Synes du det er irriterende å få slike advarsler?

(Etterord: kaka både så fæl ut og smakte fælt. Ikke nok med at den var lappet sammen, men hele kaken hadde tatt smak av steikeosen som hadde fått boltret seg i ovnen i 87 minutter. Steikeosen fra oljen som hadde rent av pizzaen dagen før. Steikeosen som etterhvert veltet ut i huset og satte seg fast i klær og hår. Som jeg ikke ville reflektere over om kom til å sette smak på kaka, for jeg hadde ikke anledning til verken å lage ny, eller å vente til jeg hadde vasket ovnen. OG; jeg bestod ikke prøven. Jeg måtte advare alle gjestene om at kaken blei mislykka. Akksom det var noen tvil??? 

P.S. Det viktigste var jo at lillegutt ble døpt! Foreldre og faddere var stolte, øvrig familie det samme og selskapet bestod bare av superhyggelige mennesker. Middagen smakte fortreffelig og det samme gjorde både kaffen og de andre kakene. 12 barn i alderen 0-12 år koste seg også, så dagen har vært topp :-)