Lærerferier og feberfantasier...

Jeg vil anse meg selv som rimelig avbalansert, og kun skikkelig sur og gretten en gang i måneden. Denne natten var ikke den gangen i måneden, men likevel våknet jeg med høy puls og tusen tanker farende rundt i hodet. Ordentlig forbanna vil jeg si jeg var! Årsaken? Først må jeg få skylde på noe som sikkert likner på feberfantasier, for jeg har nemlig hatt feber i to dager, og det er greit å skylde på noe for slik oppfarenhet og hissighet...

Vel, det var igrunnen to saker jeg irriterte meg over, men den ene har jeg glemt ut hva var... heldigvis. Den andre sitter litt i meg enda, og det gjelder altså lærerferier. Hallo! Jeg har vært lærer i 16 år, og har alltid føyset bort alle kommentarer om at vi lærere ikke bør klage, vi som har deeee laaaaange feriene! Men nå plutselig, nå skal jeg plutselig begynne å hisse meg opp over slikt. 

For det første har jeg vel ikke klaget særlig over jobben min, for jeg stortrives jo. Jeg elsker å sette i gang store prosjekter, jeg får undervise i fag jeg liker godt, og jeg stortrives sammen med både elevene mine og kollegaene mine.  Jeg vet jeg er heldig som har en fleksibel arbeidsdag. Som kan gå hjem halv fire (ja, sikkert før det også, men det får jeg aldri til) hvis jeg ikke har hode til å planlegge spennende timer før litt senere på kvelden. Det passer meg ypperlig med en slik arbeidstidsordning for meg som er et uhelbredelig B-menneske. Som jobber aller best etter kl 21. 

Men hvorfor kan noen tillate seg å stille åpenlys skepsis til at vi jobber årstimene våre? Hvorfor er det godtatt å si til meg at det ikke går an å jobbe så mange timer i året når en har så lange ferier. Ingen andre stiller spørsmål til hverandre om de virkelig jobber de timene de skal, eller hvordan de jobber inn de fredagene de stikker tidlig hjem for å komme raskt avgårde til hytta. Eller den timen i byen nå og da for å gjøre nødvendige innkjøp. Det blir fort ganske mange timer av slikt også. Mange av mine venninner sier de har 100% stilling, men jobber minst 110. Det kunne aldri jeg sagt uten å provosere noe voldsomt.

Joda, paracet har tatt deler av feberen og sinnet er under full kontroll igjen, men når jeg først har blogg, er det jo veldig greit å kunne dele tankene med andre. Og når jeg bare får tenkt meg litt om, så er det jammen ikke ofte jeg blir provosert lengre, men det gjorde jeg altså i natt! Så når jeg bare blir frisk igjen, skal jeg begynne å nyte sommeren. Jeg skal nyte hver dag, uansett vær. Jeg skal nyte sommernettene også, uten å  måtte tidlig opp. Jeg skal nyte hvert sekund av min 4 uker lange ferie, for 1.august begynner jeg i ny stilling, og da er det slutt på laaaange, herlige lærerferier! ;-)

Jeg skal uansett vær ligge på brygga med beina utenfor kanten

Jeg skal uansett vær lage sommerkaka

Jeg skal uansett vær (tror jeg...) stå på vannski

Jeg skal uansett vær sitte på terrassen og se på når ungene bader

Jeg skal forhåpentlig på turer i båten i lav, nydelig kveldssol
(dette er en tilfeldig båt fotografert på båttur i nydelig kveldssol)

Jeg skal iallefall ha min faste morgenkaffe på trappen

...og fylle små vaser med blomster fra grøftekanten.

Ta vare på øyeblikkene og nyt feriedagene, for de har du helt sikkert fortjent!      

♥